Om Temte Gård
Tekst: Trond Bollerud
Tilrettelegging: Magne Grønvold
Foto: Anne Gallefos Wollertsen
Februar 2021
En liten gård ligger like inn til RV 283 på strekningen mellom Krokstadelva og Hokksund. Reisende som farer forbi rekker kanskje å få med seg en dominerende rødmalt låve, et lite stabbur og en tilårskommen hovedbygning. Kanskje de også skimter et par bronsestatuer, en gutt som leier en hest og et lite føll som danser etter. Tenker enkelte i forbifarten at her er det idyllisk, for så å glemme alt til de reiser forbi neste gang? Andre undres kan hende på hva dette er for et sted.
Stedet heter Temte, et gammelt gårdsnavn på Eiker. Navnet er nevnt allerede i 1417. Den 28. mars det året bevitner bl. a. ridder Gyrd Gyrdssøn og soknepresten i Haug at Guttorm Rolfssøn og hustru Asgerd på Berg, har gitt sin datter Turid flere gårder og gårdparter i medgift, deriblant Tømftum.
Den gangen var det bare en gård, den ble senere delt og i 1661 er Temte nedre, eller søndre nevnt. Professor Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne at navnet betyr tomtene.
Hovedbygningen på vårt Temte er bygd ca. 1812. Opprinnelig hadde bygningen svalgang både oppe og nede, den er senere kledd igjen.
I likhet med alle gårdene i området, ligger Temte nær de store og viktige ferdselsårene i distriktet. På Drammenselva ble tømmeret fra de store skogene i nedre Buskerud fløtet til Drammen for utskiping til europeiske land. Fra slutten av 1800-tallet gikk tømmeret til de mange papir- og cellulosefabrikkene i området. På Drammenselva rodde også røyertene varer til og fra Drammen. Sommers tid gikk det dampskip mellom Hokksund og Drammen. Dampskipet Nøkken ble satt i rutetrafikk i 1862, litt senere kom Oscar. Men da jernbanen kom i 1866, måtte de innstille. Til elva hørte også laksefiske, en betydelig rettighet som kan dokumenteres tilbake til 1200-tallet. Men at tjenerne på gårdene som hadde laksefiske, betakket seg for å få laks til middag mer enn tre ganger i uka, er mer en vandrehistorie enn virkelighet.
Brekke Bru nedenfor Brekke gård
En bit av Norges første kjørevei finner vi også i området. Den ble anlagt i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1624. Her forbi må sølvet være fraktet, både på elva og med hest og vogn på den lange ferden til den bunnløse dansk-norske administrasjonen i København, og for å bli til sølvløvene på Rosenborg slott. Og disse jordene og skogkledde åsene, må de dansk-norske kongene ha sett når de besøkte Kongsberg, såfremt de var edru da.
Kanskje også den farlige predikanten Hans Nilsen Hauge var innom Temte og fikk en spilkum surmelk før han med strikketøyet sitt fortsatte vandingen til vennene på Hoen og i Vestfossen.
I dag huser den gamle hovedbygningen det som trengtes til det daglige husholdet på en gård, men også møbler og gjenstander som løftet hverdagens trivialitet opp til å bli en del av det gode liv. På stabburet finner vi også gjenstander og redskaper som hørte gårdsdriften til. Det er gjenstander som en kan finne igjen på de aller fleste gårder.
Men det som virkelig gjør Temte til et unikt besøksmål, er uten tvil samlingen av gamle hestekjøretøy. Den samlingen spenner fra luksusvogner til møkk-kjerre og ei simpel høyvogn. Dessuten er det på låven et 1905-rom, med minner fra unionsoppløsningen i 1905. Besøkende av hankjønn blir nok helst fasinert av kanonen fra samme tid. I nærheten av Temte ligger gården Korshorgen. Der ble komponisten og kirkemusikeren Per Steenberg født i 1870. Derfra så han det vakre eikerdalføret med Drammenelva, og dette synet skildrer han følsomt og vakkert i et upublisert pianostykke. Den gamle hovedbygningen fra Korshorgen ligger nå, i 2008, som ei medtatt tømmervelte på Temte. Opprinnelig var bygningen gitt til Drammen Museum. Men etter mange års lagring der, fant museet det enklest og billigst å kvitte seg med bygningen. Museet overlot den til Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling med krav om at den skulle gjenreises. Det er et prosjekt som ble startet høsten 2013 og fullført høsten 2015..
Huset som nå er kommet tilbake til Temte Gård og Bygdesamling – her avbildet der det sto på gården før det ble flyttet til Drammen. Foto fra Drammens museum
Hvis en travel bilist tilfeldigvis leser dette, kan det hende at vedkommende sakner litt på farten neste gang ferden går forbi Temte og aller helst stresser ned og tar en tur inn på tunet for å kjenne på atmosfæren mellom de gamle bygningene.