Temte Nedre –
om gården og folkene som levde der.
Tekst: Anne Marie Steenberg Jonassen
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
Juni 2024
Hovedhuset. Foto: Anne Gallefos Wollertesen
Da jeg for en stund siden fikk i oppdrag av Temte Gård og Bygdesamling å skrive litt om gården Temte i tidligere Nedre Eiker, regnet jeg med at det ville bli veldig krevende. Men så viste det seg at Jan Engedahl hadde laget en oversikt over eiere fra 1582 til 1692. Dette var til stor hjelp for meg. Dessuten hadde jeg en del opplysninger om de som kom fra Horgen til Temte i boken min «Horgen-slekten på Eiker». I tillegg fant jeg på Eiker Arkiv en beskrivelse av beliggenhet osv., og jeg vil her gjengi noe fra denne, som er skrevet av Trond Bollerud.
«En liten gård ligger like inn til rv 283 på strekningen mellom Krokstadelva og Hokksund. Reisende som farer forbi, rekker kanskje å få med seg en dominerende rødmalt låve, et lite stabbur og en tilårskommen hovedbygning, Kanskje de også skimter et par bronsestatuer, en gutt som leier en hest og et lite føll som danser etter. Tenker enkelte i forbifarten at her er det idyllisk, for så å glemme så å si alt til de reiser forbi neste gang? Andre undres kan hende på hva dette er for et sted.
Stedet heter Temte, et gammelt gårdsnavn på Eiker. Navnet er nevnt allerede i 1417. Den 28. mars dette året bevitner bl.a. ridder Gyrd Gyrdssøn og soknepresten i Haug, at Guttorm Rolfssøn og hustru Asgerd på Berg, har gitt sin datter Turid flere gårder og gårdparter i medgift, deriblant Tømftum.
Den gangen var det bare en gård, den ble senere delt og i 1661 er Tembte nedre, eller søndre nevnt. Professor Oluf Rygh skriver i «Norske Gaardsnavne» at navnet betyr tomtene. Hovedbygningen på vårt Temte ble bygd ca. 1812. Opprinnelig hadde bygningen svalgang både oppe og nede, den ble senere kledd igjen.
Hestene. Foto: Anne Gallefos Wollertsen
I dag huser den gamle hovedbygningen det som trengtes til det daglige husholdet på en gård, men også møbler og gjenstander som løftet hverdagens trivialitet opp til å bli en del av det gode liv. På stabburet finner vi gjenstander og redskaper som hørte gårdsdriften til, gjenstander som en finner på de aller fleste gårder».
Her vil jeg nå gjengi en del av det Jan Engedahl skrev om Temte i 2016.
«1417. Hustru Asgerd (Aslaksdatter) på Berg og hennes mann Guttorm Rolfsen gav datteren Turid i hjemmefølge (medgift) blant annet fem markebol i Temte (Tømftum). Det er uvisst hvilke Temtegård det siktes til her.
- Et arveskifte datert Rørdal i Hoff som trolig er falskt. Her nevnes Temtefossen i Krokstadeva, da kun for å plassere to andre fosser.
- Sigurd Themte nevnes i gjengjerden. Sigurd og Søren Horgen var ansvarlig for gjerden i sin gruppe. En vet ikke hvilke Temtegård Sigurd bodde på. Ut i fra navn, kan Gunder Syversen, nevnt i 1582, ha vært hans sønn. Gunder var sannsynligvis på Søndre Temte.
1557. Oluff Temtis drenng for frille leffnit 2 ½ daler i sakefall
Temte søndre eiere
- Hans Pedersen (Litle) får ved makeskifte med kronen bl.a. 1 pund malt i Temte hvor Gunder Syversen bor.
1612-1648. Eier Amund Iversen på Jerdal i Røyken gift med Elin Asbjørnsdatter fra Askim på Modum og etter hvert Asbjørn på Jerdal 1 skippund i Temte enten i sammen eller hver for seg. I denne perioden nevnes også Jon Grimsrud i Røyken og Tore Jensen så vidt med part i Temte.
- Asbjørn Amundsen og kona Maren Jensdatter bytter 1 skippund 1 fjerding i Temte til Johan Garmann og kona Bodil Garmanssdatter. Størrelsen på skylda rimer dårlig med det som kjennes fra de fleste andre kilder. Innen 1650 er det Hannibal Sehested som eier dette.
1625 og 1648. 1625 – Gunde Lange eier 1 fjerding i Temte som Gunder bor på. Dette overtok sønnen Hans Lange og etter hans død hans søsken som i 1648 selger til Nils Lange til Fritsø, søsteren Karen Lange med ektemann Christoffer Gøye og søsteren Ide Lange dette med mer gods til Hannibal Sehested.
Rett innpå 1650-tallet, ble Hannibal Sehested presset av Fredrik 3 til å gi fra seg til kronen alt han eide. Sehested verdsatte selv eiendommene i Norge til 226 000 riksdaler, markedsverdi var på over 500 000. Semsgodset som Temte nå tilhørte, ble pantsatt av kronen og deretter solgt til handelshuset Marselis. Temte fulgte Semsgodset med forskjellige eiere frem til Kristen Hansen og Randi Børgersdatter kjøpte gården i 1692.»
Jan Engedahl nevner også en del brukere av Temte i perioden 1582 til 1694. Dette har jeg utelatt her.
Når jeg nå skal ta fatt på å fortelle om noen av de folkene som bodde på Temte, vil jeg starte i 1692. Når det gjelder årene før det, henviser jeg til den oversikten fra Jan Engedahl som er tatt inn ovenfor.
År 1692. Christen Hansen og Randi Børgersdatter kjøper Temte av Poul Eggers. De kom fra gården Skalpe, også på Eiker, og flyttet til Temte i 1695. Randi Børgersdatter hadde først vært gift med Aasul Sebjørnsen og hadde 4 barn med ham. Tror ingen av disse bodde på Temte. Christen Hansen og Randi Børgersdatter fikk så vidt jeg vet kun en sønn, Hans Christensen.
Poul Eggers eide i sin tid deler av det såkalte Sems-godset som også Temte tilhørte. Poul Eggers ble ofte titulert hoffjunker (en ung adelsmann som tjenestegjør ved et hoff – opplysninger fra Jan Engedahl).
Før Christen Hansen og Randi Børgersdatter kunne flytte inn på Temte, måtte de få «kastet ut» en som bodde der ved navn Jens Haagensen.
År 1696. Skifte etter Randi Børgersdatter. Her er oppgitt 5 barn, hvorav den yngste var Hans Christensen (ca. 1681-1763). Han må være født på Skalpe. I 1714 giftet han seg med Marte Lauritzdatter (Larsdatter). De fikk 4 barn, hvorav den første Christen ble født på Temte i 1716. Familien må ha flyttet til Hokksund (Hochsund) rundt 1718. Tror at neste barn Randi ble født der, selv om det ikke sto sted i kirkeboka. I hvert fall ble de 2 neste født i Hokksund. Den yngste sønnen Niels Hansen ble i 1744 viet til Maren Eriksdatter fra Rud i Fiskum og flyttet dit. Vi kommer tilbake til Niels Hansen litt senere. Hans Temtes kone Marte døde i 1761. Ved skiftet etter Hans Christensen Temte i 1763, står følgende: »Lars Hansen Myre bodde ved Haugsund i hvis hus faren nu avg. Hans Temte hadde sit værested, er død før faren og hans hustru Gro Hansdatter har kongelig testamente på at være hinandes arving». Så Hans flyttet aldri tilbake til Temte.
Nå må jeg gå et skritt tilbake før jeg kan gå videre. Etter at Randi Børgersdatter døde i 1696, giftet enkemannen Christen Hansen seg igjen med Ingeborg Andersdatter. Vielsen må antagelig ha skjedd før 1697. De bodde på Temte og deres syv barn er alle født der. Det første barnet Randi ble født i 1697 og det siste barnet Rasmus ble født i 1715, men døde allerede i 1718.
Det var skifte etter Christen Hansen på Temte syndre i 1717. Skiftet viser til sammen 6 barn samt jordegods i Søndre Temte 2 lsp 2 rd. Den eldste sønnen Hans, var da fra første ekteskap med Randi Børgersdatter. De andre barna var; Live (f. 1700), Marte (f.1703), Anders (f. 1707), Randi (f. 1710), Rasmus (1715-1718). Der oppgis at 2 lispund 2 remål er det eldste sønn hadde arvet etter moren i 1696.
Det må antas at de fleste av Ingeborg og Christens barn, fremdeles bodde hjemme da faren døde. Så det må ha vært mange tunge dager med kanskje lite hjelp på gården. De eldste barna var alle jenter. Den eldste gutten Anders (f. 1707) var jo bare 10 år da faren døde.
Skattematrikkelen fra 1723 viser enken Ingeborg som eier av Temte. Til gården hørte en seter, rettigheter til laksefiske og en husmannsplass.
I 1743 oppgir Ingeborg sitt bo og skiftet ble holdt 7. februar 1743 og 16. mars 1744. Ingeborg må antagelig være død før 1765. Kirkeboken for Eiker er vanskelig å lese i noen år før det.
I Panteregisteret for Eiker i 1743, står oppført en «Skifte Act» som ble holdt på Temte. Skiftebrevet ble tinglyst 13. juli 1744 og boet «skylder med bygsel og herlighed 1 Skippund 5 Lisp. Tunge». Det som skiftes etter Ingeborg var 11 lispund, 3 remål og 4 bismerker. Det øvrige var ved skifte etter enkens avdøde mann Christen Hansen Temte tilloddet barna, med unntak av det hans sønn av første ekteskap Hans Christensen Temte boende i Hokksund arvet av sin mor Randi Børgersdatter. Hans var åstedsberettiget til gården.
For å kunne gjennomføre et salg av Temte i 1751, må Hans ha løst ut sine halvsøsken.
År 1751. Hans Christensen Temte selger til Christen Jacobsen Braaten «Temte Syndre paa Eger. Et skiøde hvorved Hans Christensen Temte boende ved Hougsund paa Eger, haver til Christen Jacobsøn Braaten solgt Gaarden Sydre Temte i Sanden Fierding paa Eger der er en fuld gaard og skylder med bygsel og herlighed 1 Skippund og 5 Lisp. Tunge for hvilken gaard er betalt 900 Rd. Efter Skiødet formeld af 12te October 1751. Tinglyst 2den November samme Aar».
Hans Christensen og Christen Jacobsen var søskenbarn. De var barn av søsknene Christen Hansen og Eli Hansdatter.
Skjøtet gjengis her i sin helhet:
«No 25 F5tus Tre Rigsdaler. Her underskrevne Hans
1751 Christensøn Temte boende
Ved Hougsund i Sanden Fierding i Eger Præstgield tilstaaer og her-
med Vitterlig giør, at have solgt og afhendet som jeg og herved med min kiære
Huustrues Minde og Samtøcke Sælger, afhænder og skiøder til den velagte
Mand Christen Jacobsøn boende paa gaarden Braatten udj Milesvig Fierding
I bemte Eger Præstegield den mig tilhørende gaard sydre Temte beliggende i
oven berørte Sanden Fierding, der er een fuld gaard og skylder med bygsel
Og herlighed 1Skippund 5 Lispd. Tunge, for hvilken gaard han etter vaares
Foreening haver betalt mig 900 Rd skriver niehundrede Rigsdaler thi
er det at jeg ey kiender mig og min Huustrue, Vore Børn eller Arvinger
Nogen ydermeere Lod, deel, Ret eller berettigelse at have til ??? udj forbemte
Gaard sydre Temte, men samme Gaard med alle dens vedhørige huuse Bygninger
Samt een medfølgende Jern Kackelovn, som er bestaaende udj een af Vaan-
huusets værelser og udj Stuen et Bord med tvende Kracke og een Bord Skammel
Et sænge stæd og et skab og ellers alt Nagelfast Indreedning saavel som
alle Gaardens Ejendom og herligheder inden og uden Giærde, det være
Sig Ager og Eng, Skoug og Udmark, Fiskevand og Fægang samt et Gaarden
Underhørende Laxe Fiskerie bør og skal til fuldkommen og sand odel og
Ejendom følge og tilhøre velermelte Christen Jacobsøn Braatten, hans huu-
stroe og deres Børn og Arvinger, saa at han for sig og Dem er berettiget
At nøttiggiøre sig samme gaard med alle Dens Ejendomme, hærligheder og
Vedhørigheder i alle Maader saaledes som best viider og Lovmedholdig
År 1755. Christen Jacobsen Braaten selger til sin yngste sønn Christopher Christensen Temte. I tingboken datert 15.03.1755 sier Christen Jacobsen Braatten som eier gården, at han har brukt Temte i 2 år sammen med egne barn. Skjøte var datert 8. mars 1755. Det var skifte på Braaaten i 1758 da konen til Christen, Maren Andersdatter var død. Her kalles Christopher Christensen Temte. Jeg har ikke funnet ut hvor det ble av Christopher Temte. Det virker nesten som Christopher har flyttet fra Eiker.
År 1764. Christopher Christensen selger til Niels Hansen Rud. Skjøte er datert 23. mars 1764. Niels Hansen Rud hadde Temte bare ca. 3 måneder før han solgte gården igjen.
Skjøte er tatt inn i sin helhet.
«Nr. 6 F5tus 1764. 4 Rd. No 3660. Her underskrevne Christopher Christensen boende paa Gaar-
den Sydre Temte, beliggende i Sanden Fierdingen udj Eger Præstgield, tilstaaer og herved Vit
Terliggiør, at have af velberaad Hue og Sind saa og med min kiære Huustrues gode? Minde og
Sam tycke solgt, skiødt og afhændet, ligesom jeg og herved i Kraft af dette mit udstædeede
Skiøde aldeeles fra mig, min Huustrue, vores børn og Arvinger, sælger, skiøder og afhæn-
der til Velagtbahre Danne-Mand Niels Hansen Ruud, hans Huustrue, Børn og Arvin-
Ger ovennævnte min Eiende og tilhørende gaard Sydre Temte som dertil er odels…..?
(Siste linje umulig å lese)
Een fuld gaard og Skylder med Bygsel og Herlighed Eet Skippund 5 Lispund Tunge for hvil-
ken Gaard hand efter vores derom sluttede Accord og Foreening haver erlagt og betalt
Mig kiøbe Summen 1200 Rd. – Skriver Eet Tusinde og toe hundrede Rigsdahler, och er det
At jeg ey kiender Mig eller mine Arvinger, nogen ydermeere lod, deel. Ret eller
Berettigelse at have til eller udj forbesagde Gaard Syndre Temte, men samme gaard
Med alle deres vedhørige huuse bygninger og al anden Muur og Nagel faste indred-
Ning, saavelsom alle gaardens øvrige nu tilligende Eiendomme og herligheder, inden og
Uden og gierde, det være sig Ager og Eng, Skoug og udmark, Fiske Vande og Fæ gang
Samt et gaarden underhørende Laxe Fiskerie, saa og et under bemelte gaard
Temte tilhørende og underliggende 2de huus Mands Pladser nemlig halvdee-
len deraf, hvilke Pladser kaldet Temte Moen og Sands Pladsen som nu skal
Følge og tilhøre Kiøberen, hans Huustrue og deres børn og Arvinger til Evindelig
Odel og Eiendom, giøre sig derad saa nyttig og gavnlig som det de best veed og lovligst
Eragter, og det upaa-anket og u-paatalt af mig og mine Arvinger, hvorfore
Vi skal være og forblive Kiøberens og hans Arvingers fulde og faste hiemmels
Mænd i medhold af loven; Til den ende vorder Kiøberen herved overleveret
Mit i hænde havende adkomster for Gaarden, saasom 1te Eet skiøde Brev
Dat. 12t octobr. 1751 og tinglyst den 23? Novbr ?????, 2det Eet Skiøde udstæt af min kiære Fader Christen Ja-
cobsen Braatten til mig af Dato 8. Martj 1755 og tinglyst den 18de Dito i samme Aar
Og 3die Een besigtigelses Forretning paa Gaarden, Passeret udj Aaret 1755;
Til dette mit Skiøde og overdragelses brev end ydermeere at bekræfte bliver
Samme ey alleene af mig egenhændig underskrevet og forseiglet; ligesaa bliver
Og dette Skiøde til betryggelse for mig i sin tiid, underskrevet og Forseiglet
Af Kiøberen, nemlig Niels Hansen Ruuds ælste Broder Christen Hansen,
Som til Gaarden Sydre Temte, er nermere odels ogAasedes berettigede
End hans broder at han herimod icke haver noget at indvænde, men dermed
Er fornøyet med dens afhændelsen; saa haver jeg og tilformaaet de 2de
Velagte bahre Danne Mænd Mons Claus Winter og Erland Christophersen
Runtom, med mig til Vitterlighed at underskrive og Forseigle. Hougsund
Den 23de Martj 1764 Christopher Christensen Temte med paaholden Pen (LS) som
Indbemelt underskriver og forseigler Christen Hansen Ruud (LS) Til Vitter-
lighed efter begier underskriver og forseigler. – C. Winter (LS) Erland Chri-
Stophersen Runtom (LS)»
År 1764. Niels Hansen Ruud nordre selger Temte til Peder og Børger Mortenssønner. Skjøtet var datert 18. juni og tinglyst 17. juli samme år. Niels Hansen var som før nevnt, sønn av Hans Christensen Temte. Han ble født i Hokksund i 1723. Ved skifte i Hokksund 1761 etter Hans Christensens kone Marte Larsdatter, er det bl.a. oppgitt at Niels Hansen bodde på Nordre Ruud i Fiskumfierdingen. Konen Maren Erichsdatter døde i 1751 og etterlot seg 3 små barn. Ifølge Jan Engedahl flyttet Niels Hansen først til Vestre Berg i Ramnes, deretter Sønset i Høyjord (Andebu) og sist til Søndre Berg i Våle hvor han døde i 1807 og ble begravet 1. august, 84 år gammel.
Skjøte følger her i sin helhet:
No 7 F5tus 1764 5 Rd No 138. Her Underskrevne Niels Hansen boende paa Gaarden
Nordre Ruud i Fiskum Fierdingen udi Eger Præstegield tilstaaer og hermed Vitterlig giør at have af
velberaaed Sind og med min huustrues Viden og Villie solgt, skiødt og overdraged ligesom jeg og her-
ved fra mig og min huustroe og vore Børn og Arvinger aldeeles sælger, Skjøder og af-
hender til de 2de Velagte brødere Peder og Børger Mortenssønner, een mig tilhørende Gaard Syd-
re Temte, beliggende i Sanden Fierding i berørte Eger Prestegield der er en Fuld Gaard og
skylder med Bygsel og Herlighed 1 Skippund 5 Lispd. Tunge for hvilken Gaard Der efter vor
Foreening, har betalt til mig reedebare Penge den Summa 1620 Rd skriver Eet tusinde Sex hun-
drede og Tyve Rigsdahler. Thi er det, at jeg ey kiender mig og min Huustrues og vore Børn og avvin-
ger noget ydmeere lod, Deel, Ret eller beretigelse, at have til eller udj forbemelte Gaard.
Sydre Temte, men den med alle dens vedhørende Huuse- Bygninger samt en vedfølgende Jern Kachel-
ovn, og al anden Muur og Nagelfast indredning, saa vel som alle Gaardens hemhørende Eyendomme og Her-
ligheder inden og uden Giærde det være sig Aager og Eng, Skoug og ud Mark, Fiskevand og Fægang, samt et til
Gaarden underhørende laxse Fiskerie som nu tilligger og med rette høre og følge bør, skal og maae til
fuldkommen Odel og Eiendom følge og tilhøre bemelte Peder og Borger Mortenssønner og Deres arvinger
saa at de for sig og dem, er berettiget at nyttig giøre sig samme Gaard med alle dens Eiendomme, herlig-
heder og vedhørigheder i alle maader, som best vides og Lov medholdig skee kand, og følger under Gaar-
den den halve Deel af efterskrevne Pladser, nemlig Een plads Temtemoen kaldet, som nu beboes af
Erich Mogenssøns Søn Mogen Erichsen, 2de saa kaldet Sands Pladser der beboes af Peder Ottersøn og Peder
Augustinussøn og Holmen Pladsen som Niels Madsen forhen har haftt i brug; og er jeg og min
Huustroe og vore arvinger velattermelte Peder og Børger Mortenssønner, og deres arvinger aldeeles
betryggelig Hiemmel som vedbør efter Loven for Gaarden og indbemelte Kiøbe Summa de 1620
Rdr foruden de derpaa anvendende bekostninger; Og extraderedes Kiøberne de forige Skiøder paa Gaar-
den Temte det eene af 12te Octobr 1751, det 2det af 8 Marty 1755, og det 3de af 24. Marty 1764, alle for Eger Ting
vedbørende Tinglyste. Til dette mit Skiøde vedbørlig at bekræfte, bliver samme af mig egenhendig underskrevet
og mit sædvanlige brugende Signette hostrøkt. Saa vorder det og af min Kiære broder Christen Hansen Rud
som nu boer i Ramns Sogn i Jarlsberg Grevskab paa Gaarden Jønstang, som var ældre Odels- og aasædebe-
rettigede til indbemeldte halve Gaard Sydre Temte, underskrevet og forseglet, som den dermed dette Kiøb er
fornøyet og intet imod handelen og Kiøbe Summen med det viidere haver at Indvende eller anke og saaledes
det i alt stadfæster. Saa er og tilformaaet de 2de gode Mænd Anders Arnesen Ramnes og Peder Anunsen Heyan
herom til Vitterlig hed at underskrive og forseigle. Gaarden Nordre Rud den 18. Junj 1764
Christen
Hansen Jøstang (LS), Niels Hansen Rud (LS)-
Til Vitterlighed efter begier underskriver vi Anders Arnesen Nordre Ramnes (LS), Peder Anunsen Heyan (LS). –
Peder og Børgers foreldre var Morten Børgersen Horgen (1699-1740) og Maren Pedersdatter Eknes (1700-1782). Morten Børgersens bestemor var Randi Børgersdatter. Som før nevnt, kjøpte hun Temte i 1692. Så om ikke det er nok, så er min tipptippoldefar Truls Mortensen Horgen bror av før nevnte Peder og Børger. Randi Børgersdatter blir da bli min fem ganger tippoldemor. Så da skulle vel familieforholdene være redegjort for! Jeg kjenner godt til Horgen-grenen fra min bok «Slekten Horgen på Eiker».
Børger (eg. Borge) Mortensen ble født på Horgen i 1733 og døde på Temte i 1805. Vielse 20. oktober 1765, Børger Mortensen Horgen og Anne Nielsdatter Spirstøen. De fikk følgende barn; Mari (1767), Siri (1770), Sigri (1774), Morten (1778), Niels (1781), alle født på Temte. Det virker da sannsynlig at Børger og Anne flyttet til Temte like etter vielsen. Ekstraskatten for Eiker i 1765 plasserer i hvert fall Børger på Temte. Anne døde i 1784 og det var skifte etter henne på Søndre Temte samme år. Følgende barn var da i live: Mari 17 år, Siri 9 ½ år, Morten 6 år. Morten døde i 1810. I skiftet opplyses følgende:» Avdødes far Niels Spirstøen. Skjøte datert 18/6, tgl. 17/7 1764 fra Niels Hansen på hele gården Temte hvorav sterboet bare eier det halve. Enkemanden tror har frasolgt ½ lisp t».
Vielse 19/8-1787, Børger Mortensen Temte og Kirsti Mortensdatter Horsrud (ca. 1753-1820). De fikk følgende barn: Nils (1788), Anne (1790), Morten (1792), Peder (1797). Ved Folketellingen i 1801 er oppgitt kun 2 barn, nemlig Niels 13 år og Anne 11 år.
Børger Mortensen Temte døde i 1805. I 1805 og 1806 ble det holdt skifte på Temte etter ham. Følgende barn ble oppgitt: Nils 17, Anne 15, Morten, Mari død (var gift med Peder Korsgaarden), etterlater 4 barn. Sønnen Nils får Temte for 500 rd.
Sønnen Nils Borgersen overtok Holmen (Temte – 740a). Han ble gift med Aase Hansdatter (fant ikke vielse i Eiker). Det var skifte etter Nils den 5. mai 1849 og etter Aase i 1855. Sønnen Borger Nilsen overtok Holmen.
Peder Mortensen ble født på Horgen i 1729 hvor han også vokste opp. Den 6. mars 1765 ble han trolovet med enken Oloug Pedersdatter. Forlover var bl.a. broren Truls Mortensen Horgen. Oloug (Oleu) ble født på Skistad i 1726. Oloug var enke etter Niels Gundersen på Krogstad. Han døde i 1764 og paret etterlot seg 5 barn, den yngste Gunnild var bare ett år. Tror noen døde før konfirmasjonsalder. Peder og Oloug fikk ei datter Mari født 21. april 1769. Olaug døde 30. april 1769 og det var da oppgitt bosted Krogstad. Oloug døde da bare 9 dager etter fødselen, 43 år gammel. Ved Mari’s fødsel, ble faren kalt Per Krogstad.
Peder Mortensen Krogstad (Temte) giftet seg på nytt 7. mai 1770 med Margrethe Nilsdatter Spirstøen (under Stenberg). Selv om han hadde bosted Krogstad ved vielse, sto han oppført i listen for Ekstraskatt i 1765 under Temte. Margrethe var ca. 20 år yngre enn Peder. Tror de flyttet til Temte like etter vielsen. Av deres seks barn er tre født på Temte og de tre siste på Gaten i Krokstadelva: Olauve (1774), Morten (1778-1780), Siri (1780), Mari (1782), Anne (1784), Morten (1786-1792). Så Peder og Margrethe flyttet da tydeligvis fra Temte før 1782. Men da Peder Mortensen døde i 1795, bodde han på Temte. Folketellingen for 1801 viser at Margrethe Nilsdatter bor på Temte («huusmoder, enke 1 gang, Bruger jord»). Sammen med henne bor døtrene Siri 21, (står feilaktig Dorte) og Mari 19.
Jeg har ikke funnet ut om Peder eide en eiendom under «Gaden (Gata)» men mye tyder på det, ettersom han og familien bodde der noen år.
Folketellingen 1801 for Temte nedre viser følgende: 6 jordbrukere, 2 husmenn med jord, en «strandsidder», 7 tjenestefolk. Blant eierne er: Børger Mortensen, sønnen Morten Børgersen, enke Margrethe Nilsdatter (enke etter Peder Mortensen), enke Anne Olsdatter (enke etter Erich Erichsen Moen).
Jordkommisjonen for 1802 viser følgende: Nr 78 Temte. «Peder Mortensens enke efter skiøde af 18de Juni 1764 for 810 rd men ? udlagt i Skiftet for 900 rd. 1 hest, 4 creaturer, 4 faar. Avler 35 tønner. Har skoug til huusfornødenhed og noget til udsal. Til denne part ligger 4de hvert Døgn i Laxefisket som giver sin eyer fordeel aarlig 5 rd og ingen videre herlighed. 1 husmand. Skatter 8 rd-0-9 sh.»
Margrethe Nilsdatter døde på Gaden i Krokstadelva i 1828. Siden Margrethe og Peder ikke hadde mannlige arvinger, ble gården overdratt til datteren Olaug Pedersdatter. Det virker sannsynlig at Margrete flyttet fra Temte en gang etter 1803. Jeg vet ikke hvorfor Peder og Margrethe flyttet fra Temte og til Gaden og deretter tilbake til Temte igjen. En grunn kan kanskje være at det kun var ett våningshus på eiendommen og at både Peder med familie og Børger m/familie bodde under sammen tak. Da ble det sikkert trangt om plassen.
Årene 1802 til ca. 1820. Flere nye eiere på Temte nedre, mange fradelte parseller.
Fra Jordkommisjonens oversikt 1802, har det skjedd en del forandringer på Temte Nedre. også noen forandringer som kom før 1802:
Peder Mortensens enke (Margrethe Nilsdatter), skjøte av 18. juni 1764 12 ¼ Lisp.
Nils Borgersen, skjøte av 26. oktober 1802, 5 5/8 Lisp.
Morten Borgersen, skjøte av 26. april 1798, 5 5/8 Lisp.
Lars Moens enke (Lars Erichsens enke er Anne Olsdatter) skjøte 4. mai 1771, 1/2 Lisp.
Jacob Jonsen, skjøte 28. juni 1802, 1 Lisp.
Her vil jeg ta for meg de partene som brødrene Nils og Morten og onkelens enke Margrethe Nilsdatter overtok (enken etter Peder Mortensen). Det matrikkelsystemet som var frem til ca. 1820, ble erstattet med løpenummer. Så da fant jeg følgende eiere av parter i 1838:
Matrikkel nr. 78, løpenummer 740a eier Nils Borgersen. I 1887 var sønnen Borger Nilsen eier. Nils døde i 1848, sønnen Borger var da bare 8-9 år og måtte har verge inntil han ble gammel nok til å overta gården.
I matrikkelen for nevnte år 1887, ble benevnelsen gnr. 32 bnr.1 Holmen (Temte). I dag er adressen Horgen 5, Krokstadelva. Eiendommen ligger på skrå overfor Temte Gård og Bygdesamling.
Matrikkel nr. 78, løpenummer 741a, eier Ole Johnsen. Denne Ole ble gift med enken etter Morten Borgersen (Anne Marie Olsdatter) i 1813. I matrikkelen for 1887 ble benevnelsen på gården Temte nedre gnr. 32 bnr. 8. I dag er adressen Temtelia 4, Krokstadelva. Husene ligger i skogkanten rett opp for Temte Gård og Bygdesamling og har adresse Temtelia 4, Krokstadelva.
Matrikkel nr. 78, løpenummer 742a, eier Peder Olsen Hobbelstad. Peder var gift med Oloug Pedersdatter (datter av Peder Mortensen). I matrikkelen for 1887 ble benevnelsen gnr. 32 bnr. 10 med adresse Horgen 8, Krokstadelva. Dette er da bygningen på Temte Gård og bygdesamling, som denne historien handler om.
Det ble selvsagt fradelt mange parseller fra de opprinnelige eiendommene i årene som kom.
Jeg tror at disse tre eiendommene etter hvert fikk egne våningshus. En teori jeg har, er at det som i dag er bnr. 1 hadde både våningshus og låve etc. Vi vet at bygningen som står på bnr. 10 ble oppført i 1812. Så da er det vel sannsynlig at bygningen på bnr. 8 Temtelia 4 også fikk våningshus noenlunde samtidig. Men jeg vet jo ikke dette sikkert. Imidlertid vil jeg fra nå av kun konsentrere meg om Temte nedre med adresse Horgen 8.
År 1811. Oloug (eg. Olauve) Pedersdatter Temte og Peder Olsen Hobbelstad overtar Temte nedre. Skjøte datert 25. oktober 1811 og tinglyst 26. samme måned.
Peder ble født på Hobbelstad i 1766 og døde samme sted 1839. Viet 1796 til Oloug Pedersdatter. De fikk fem barn hvorav datteren Anne Pedersdatter født 1799, fikk overdratt Temte fra sine søsken. I kirkeboka for 1844 står følgende under døde: «Olaug Pedersdr. Gaardmans E 70 Hobbelstad el Temte». Hun kan da ha bodd på Temte da hun døde.
Det er sannsynlig at det var Peder Olsen Hobbelstad som bygde våningshuset i 1812. Man antar at det skiltet som står over inngangsdøra på Temte med årstallet 1812, viser det året huset ble bygget.
Skattematrikkelen for 1838 viser at Peder Olsen Hobbelstad er eier av Temte (løpenummer 742a). Skyld 4 daler 2 ort og 7 sh. Men jeg kan ikke se hvem som kan ha bodd på gården. Det virker jo lite sannsynlig at gården har stått tom fra 1812 til 1853!
År 1846. Enken Anne Pedersdatter Hobbelstad kjøper Temte for 1800 Spd. Skjøte datert 18. april 1846, tinglyst 4. mai samme år, og underskrevet på Møllenhof i Krokstadelva. Skyld 4 Daler 2 Ort 7 Sh. Selgerne var umyndige arvinger (barn av Oloug Pedersdatter Temte og Peder Olsen Hobbelstad). I dette skjøte kalles Peder for Peder Olsen Temte.
Anne Pedersdatter giftet seg med Hans Hans Hansen Hobbelstad i 1828. Denne Hans Hansen var sønn av Hans Nielsen og Catrine Gulbrandsdatter Hobbelstad. Jeg har funnet 5 barn, hvorav den eldste Hans Hansen jr. fikk gården i 1850. Anne døde i 1850 og skiftet ble avsluttet 13. november samme år. Hans sr. døde i 1844 (alderen stemmer ikke helt, men tror det må være ham). Dødsårsak oppgitt til at han hadde hengt seg!
År 1850. Hans Hansen jr. Hobbelstad overtar Temte for 2.565 Spd. Fra Ekers Månedsting av 12. Dec 1850, undertegnet på Møllenhof 13. nov. 1850.
Hans Hansen jr. ble født i 1829. Han giftet seg med Johanne Johannesdatter Gaden (Lysaker) i 1853 og de fikk fem barn, alle født på Temte. De to eldste sønnene Hans og Johannes døde begge unge. Den eldste datteren Anne Sørine Hansdatter f. 1857, søsteren Maren f. 1858 og den yngste Hans f. i 1861.
Johanne Johannesdatter (f. 1820) var datter av Johannes Herlofsen og Siri Pedersdatter fra Temte. Det artige her er at Siri Pedersdatter var datter av Peder Mortensen og Margrethe Nilsdatter Temte! Så da kom gården tilbake til slekten. Peder Mortensen var jo da Johanne’s morfar. Som nevnt ovenfor, var søsteren Oloug gift med Peder Olsen Hobbelstad. Den 15. juli 1861 ble det utstedt skjøte fra Johannes Herlufsen Gaden til svigersønn Hans Hansen Temte på halvdelen av eiendommen «Gata». Denne eiendommen hadde løpenr. 771f som siden ble gnr. 37 bnr. 5.
Skattematrikkelen 1886. Temte med løpenummer 742a har nå fått gnr. 32 bnr. 10. Matrikkelskyld er 4 daler 2 ort og 7 sh, det samme som ved matrikkelen i 1838. Nå er det også oppgitt i 9 mark og 69 øre. Eier var Hans Hansen.
Dette er litt utenfor historien om Temte, men tar det likevel med. Datteren Anne Sørine Hansdatter ble i 1890 gift med Hans Kristian Simensen Bergh. Han ble født på Steinberg (Berget) i 1855. De bodde under gården Horgen nedre i Øvre Eiker, bare et «steinkast» fra Temte. Hele etterslekten finnes i boken min «Slekten Berget på Eiker».
Så tilbake til beboerne på Temte. Johanne døde på Temte i 1882 og Hans døde samme sted 1915, 86 år gammel. Det var en anselig alder den gangen.
År 1911. Hans Hansen Temte og Helene Gulbrandsdatter Varlof. Hans ble som før nevnt født på Temte i 1861. I 1910 giftet han seg med Helene Gulbrandsdatter fra Varlof. Hun ble født i 1869. De bodde da på Temte sammen med gamlefar Hans Hansen. Hans og Helene fikk ingen barn. Hans døde på Temte 5. april 1944 og Helene døde samme sted 16. januar 1959.
Hans jr. fikk skjøte på Temte 31. august 1911, tinglyst 25. september samme år. Kjøpesummen var kr. 22.000. Kjøpet omfattet Temte av «skyld 9 mark 69 øre» og «Gata bnr. 5 af skyld 3 mark 85 øre under gaarden nr. 37 Lysaker med tilhørende huse, herligheter og rettigheter, meieri actier og alt mit øvrige løsøre».
Hans sr. forbeholdt seg retten til å bo på gården mot årlig leie kr. 200,-. Han skulle bo «sammen med kjøperen og hans familie og til at forlange al fornøden opvartning og pleie, godt, varmt og rent hus, god og tilstrækkelig mad og drikke, vask og renhold av seng og sengklær, alt paa den maade som jeg er tilvændt».
År 1932. Erling Kopsland overtar Temte.
Her skal gjengis skjøte datert 5. april 1932 som først ble tinglyst 1936).
«Gaveskjøte. Da min søstersønn Erling Kopsland har vært i min tjeneste i ca. 20 år, og jeg i mitt ekteskap er uten livsarvinger, overdrar jeg ham herved med min hustrues samtykke uten vederlag som gave de mig ifølge skjøte av 31/8 tgl. 29/9-1911 tilhørende eiendommer gnr. 32 bnr. 10 Temte av skyld M. 5,45 og gnr. 37 bnr. 5 Gata av skyld M. 0,40 i Nedre Eiker. I gaven inngår også alle maskiner og gårdsredskaper, gjenværende avling, besetning bestående av 1 hest og 5 kuer, 6 andeler i Krokstad Meieri og den mig tilhørende halvpart i Temtestuen ved Ulevandet.
Hva det innvendige innbo og løsøre angår, skal giverne ha full eiendomsrett og råderett over dette så lenge nogen av dem lever; men skal det som måtte være tilstede ved lengstlevendes død, tilfalle gavemottageren.
Dessuten forbeholder giverne sig:
- For sin levetid å bebo 2den etasje i hovedbygningen og ha fri og uhindret adgang til bruk av nødvendige ytre rom, hvoriblandt bryggerhus, stabbur, og kjelder.
- Gavemottageren skal årlig skaffe oss en tilstrekkelig mengde god tørr og huggen ved, samt de poteter som vi måtte trenge til husholdningen.
- Giverne forbeholder sig for sin levetid å oppebære de årlige avgifter for de eiendommene tilliggende land og vandstrekninger ved Drammenselven, men skal de ved lengstlevendes død tilfalle mottageren.
Den faste eiendommen verdsettes etter beste skjønn til kr. 15.000,- og verdien av husværet for 5 år til kr. 500,-.
Nevnte eiendommer overtas av mottageren 14. april og skal de for fremtiden tilhøre Erling Kopsland. Temte 5 april 1932. Hans H. Temte født 8/3-1861
Undertegnede, giverens hustru, samtykker i foranstående gaveskjøte. D.u.s. Helene Temte født 4-11-1869»
I testamente nevnes «min søstersønn». Erlings foreldre var Karl Theodor Kopsland, født på Hoen i 1853 og Maren Hansdatter født på Temte i 1858. De fikk 9 barn, hvorav 6 dro til Amerika. Foreldrene bodde på gården Klommestein i Øvre Eiker.
I NORSKE GÅRDSBRUK fra 1948 står det følgende om TEMTE: « Sk.mk. 8,56. D. jord 50 dekar (leir-og sandmold), annet jbr.areal 20 dekar, prod. Skog 375 dekar.- Våningshus og bryggerhus bygd omkring 1812, uthus 1942. Brt. Kr. 46.000. – 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr, 2 griser, 15 høns. – Eieren tok over etter Hans Temte 1932. Eier: Erling Kopsland f. 1895, sønn av Theodor Kopsland og Maren f. Temte.»
Ifølge grunnboken for denne eiendommen, ble det fra 1913 til 1923 fradelt 3 eiendommer. Det er vel sannsynlig at flere parseller kan ha vært fradelt tidligere, men det har jeg ikke undersøkt nærmere. I perioden 1949 til 1959 ble 10 parseller fradelt bnr. 10. I perioden 1961 til 1970 ble det fradelt 13 parseller. Dagbokført 1/12-1966 «Kontrakt hvormed Erling Kopsland forplikter seg til å overdra en nærmere angitt tomt av denne e.d. på 3000 m2 til Drammensvassdragets Fellesflødningsforening for kr. 13.500,-«
Etter at Erling Kopsland døde i 1970, tok arvingene over eiendommen. De solgte den til Arvid Falk 31/7 1972 for 230.000 kroner. Allerede 12. oktober samme år, ble det fradelt ytterligere 4 parseller fra bnr. 10. Det virker ikke som det er mye igjen av den opprinnelige Temte-gården.
Grunnboka for Temte viser bl.a. at det ble søkt om oppføring av stabbur i 1973.
Så tar jeg igjen et lite skritt tilbake. Noe av det første jeg gjorde da jeg skulle skrive historien om nedre Temte, var å sjekke ut hvilke skifter som hadde vært under gården. I perioden 1717 til 1831 fant jeg ca. 35 skifter. Da det ikke ble holdt skifter etter alle som døde, må man regne med at det var mange flere plasser under Temte enn de nevnte skiftene.
Dette har blitt mye årstall og mange detaljer og ikke så mye om hvordan folk levde i «gamle dager». Her vi jeg henvise til historien om «Korshorgen» som ligger ute på Eiker Arkiv. Min oldefar Hans Olsen Stenberg (faren var fra Horgen) har skrevet mye om Eiker, hva som ble dyrket, dagligliv og mattradisjoner. Hele manuset er også tatt inn i Eikerminne fra 2023
Erling Kopsland var en god bekjent av mine foreldre. Faren min (Erland Steenberg), bestefar, onkel og andre karer fra bygda hadde kortkvelder hjemme hos oss i Krokstadelva (såkalte dunderkvelder!). Han var også ofte og besøkte oss på hytta på Øyvannet. Jeg var faktisk også og besøkte Erling på Temte flere ganger. Jeg kunne vel da ha vært 10-12 år. Det for meg veldig gammeldagse huset, gjorde inntrykk på ei ung jente.
Så har vi kommet fram til hvem som ble den siste eieren av Temte; nemlig Temte Gård og Bygdesamling. Else Falk ble enke i 1994 og fortsatte å bo i det huset hun og Arvid hadde bygget på Temte. I 2007 besluttet hun å gi hele eiendommen til Nedre Eiker kommune og etableringen av Temte Gård og Bygdesamling ble vedtatt av kommunestyret samme år.
I 2014 ble det foretatt en del reparasjoner på gamlegården. Fundamentet til pipen trengte sårt til en reparasjon. Også grunnmuren hadde behov for utbedring.
I dag kan mange glede seg over et flott bygdetun med gamle bygninger og en totalrenovert låve som brukes bla. til utleie.
Kilder:
Digitalarkivet, bl.a. kirkebøker, folketellinger etc.
Sameia Dokumentsamling (under Eiker Arkiv)
Jan Engedahl (oppl. fra 13.10.2016)
Jonn Harry Eriksen
«Slekten Berget på Eiker»
«Horgen-slekten på Eiker»
Gotisk Gruppe (undergruppe av Eiker hitorielag)
Trond Bollerud