Utstilling av nersetterbåter på Temte

Tekst: Inger Karlberg
Foto (der ikke annet er oppgitt): Inger Karlberg
Oktober 2022

I låven har en gammel og en ny båt fått plass. Båtene har fått plass ved informasjonen og gjenstandene fra Steinberg hengsle, og nær fløtingshistorien på Drammenselva. Vognsamlingen i låven har blitt til en ferdselssamling. Den gamle båten skal bli værende innendørs, mens den nye har stiftelsen som mål å få satt på vannet.

Vi ønsker å være konkrete i vår kunnskapsspredning. Da kan det både bli kursing i båtbyggeri og båtturer på elva i årene framover.

Forbundet Kysten har bidratt med midler til båtens bygging, og arbeidet er drevet frem av Drammen kommune bl.a. i kombinasjon med Den kulturelle skolesekken.

Disse spesielle klinkbygde båtene fra Drammen har havnet på UNESCOs verdensarvsliste over immaterielle kulturminner. Ikke verst å ha et slikt minne i samlingene!

Etter åpningen i låvens andre etasje, bar det ned til eplemost, frukt og filmfremvisning av tømmerfløting på elva nede i Temtes nye forsamlingsrom.
Eiker Arkiv bidro med både dokumentasjon av begivenheten på Temte og hadde ansvaret for filmvisningen.

EikerNytt var til stede med fotograf og journalist.

Vi i stiftelsen kunne glede oss sammen med alle de fremmøtte. De forventinger og forpliktelser som følger et levende kulturminne som en båt er, vil vi skjøte om så godt som mulig.

Båtens navn
Det var ingen sjøsetting av båten under åpningen, men etter at den er innsatt med tjære vil den finne sin vei til elveløpet ved Temte. Båten har foreløpig ikke et navn, men vi fikk inn noen forslag. Hva med navnet «Falken» etter ekteparet Falk som har lagt grunnlaget for bygdesamlingen og husene på Temte? Eller hva med Temte I, hvilket vil legge litt press på oss at det må komme flere båter? Eller navn etter de som har bidratt sterkt: Kjartan, Geir? Eller bør det være et kvinnenavn? Eller et navn som er knyttet til funksjonen som fiskebåt, som fløtingsbåt? Vi tar imot alle navneforslag med takk.    

Nersetterbåtens reise til Temte Gård og Bygdesamling

Tekst og foto: Inger Karlberg
Oktober 2022

Nersetterbåten har vært en kjent farkost på Drammenselva. Den var lokalt produsert som en solid trebåt som bar godt både til frakt og fisking. På mange vis har kunnskapen om selve båtbyggingen gått ut av bruk sammen med trebåten. Drammen kommune har derfor satt fokus på elvebåten som et kulturarvprosjekt. De siste årene er det blitt til nye båter etter mal av en eksisterende. Temte Gård og bygdesamling har lånt ut en båt som var gitt stiftelsen i gave. Skoleelever har gjennom den kulturelle skolesekken fått sett og deltatt for å skape en nersetterbåt. Den gamle båten, i selskap av en ny, er på vei tilbake. Permanent skal de to båtene få plass i en utstilling på låven. Les også: Utlånt nersetterbåt kommer hjem – i selskap med en nylaget

Nersetterbåter

Denne typiske båten for Drammens vassdraget er en klinkbygget trebåt med spisse stevner. Selve navnet stammer fra tømmerfløtingen. Personen som førte tømmerflåtene ned elva var den som «satte ned» eller var en «nedsetter». Navnet kan også skrives nedsetterbåt, men på god dialekt fra drammensdalen så ville vi vel si: «ne’setterbåt».

Båttype og bruk

De vanligste nersetterbåtene har tre bordganger. Dersom det bare er to bordganger, så kalles denne typen ofte for Jagern. Slike båter ble smidigere i elveløpene og navnet kommer av den fart den fikk i vannet. Ved å øke lengden av båten til opp mot 7 meter og inntil 2,5 meter i bredden, ble den mer brukbar som lastebåt. Slike typer ble kalt Storbåt eller Røyert. Med en lasteevne opp mot 10 tonn var den anvendelig også for transport av tegl og tremasse. Det var i eldre tider mange teglfabrikker langs Drammenselva og skogene har alltid omkranset elva for fløting.

Mange har kanskje også opplevelser og minner om båten ved laksefiske. En tid var Drammenselva en av Norges beste lakseelver. Båttypen var stødig og to mann kunne trekke garn fra samme side uten fare for at båten skulle velte

Håndbåren kunnskap

Båtbyggeri er en håndbåren kunnskap. Bruk av eldre verktøy, et fast håndlag og riktig kunnskap om treets kvaliteter og tilvirkingsprosessen, gjør at gjenskaping er båttypen er mulig. Geir Røvik har gjort nettopp dette. Han har brukt sin båtbyggererfaring og benyttet båten fra Temte som mal. Å føre kunnskap videre har vært en del av prosjektet. Den kulturelle skolesekken var rammen for mange elever i 6. trinn ved Drammens skolene. Skolebarn har fått delta med saging av bord, formtilpasset bordene ved høvling, hugget spant og vært med på klinking av båten. De har vært med på båtbyggerferden i sin egen skolegård.

Alder på båttypen

Båtspesialistene mener at både byggemetoden ved klinkbygging og en del detaljer med båten, gjør at den kanskje kan føre sin historie tilbake til vikingtiden. Men en ting er sikkert at funksjonelle gjenstander og farkoster, har nok både funnet tidlig sin form, men også blitt videreutviklet med tiden.

De gode hjelperne og hjemreisen

Det er mange navn som er knyttet til prosjektet ved Temte. Her kan nevnes noen. Geir Røvik er båtbyggeren. Kjartan Fønstelien som ildsjel og tidligere kulturkonsulent i kommunen, lånte båten fra Temte som mal til ny båt og dro i gang Nersetterforum på Temte.  

Borgerfamilien drev som båtbyggere i Hokksund og var forløpere for dagens prosjekt ved kursing på 1990-tallet. Forbundet «Kysten» har gitt tradisjonsbåten en økonomisk plattform. Drammen kommune har støttet gjennom den kulturelle skolesekken og bidratt til Temte med utstilling og ny båt. Vinterdagen i 2022 kom nersetterbåtene «hjem».